Strømnettutvalget

epost: stromnettutvalget@oed.dep.no

Innspill til strømnettutvalget

Elektrifiseringen av stadig flere sektorer i norsk økonomi sammen med etablering av nye industrielle muligheter som batterifabrikker, datasenter og hydrogenproduksjon har ført til at nettkapasiteten mange steder i Norge er sprengt. Samtidig har behandlingskøen for søknader hos NVE eller forespørsler om tilknytning hos nettselskapene blitt ekstremt lang. Dette gjelder særlig på Sør-Vestlandet, hvor denne utviklingen skjer samtidig som petroleumsvirksomheten i Nordsjøen skal elektrifiseres.

Dette innspillet kommer fra New Kaupang, et offentlig eid selskap som bistår kommuner og tomteeiere med å forberede områder som kan ta i mot kraft- og arealkrevende virksomheter. New Kaupang har et samarbeid med 10 kommuner i Rogaland og arealer på tilsammen over 7000 dekar.

Rogaland har områder som er godt egnet for etablering av ny industri. Prosessene med å få nødvendige konsesjoner tar imidlertid så lang tid at det er til et reelt hinder i arbeidet med omstilling og et grønt skifte.

Arbeidet som Strømnettutvalget har fått i oppdrag er derfor svært relevant og viktig for at Norge skal kunne ta del i de nye industrisatsingene. Lovgivingen og regelverket er, slik vi opplever det, ikke godt nok tilpasset dagens virkelighet. Viktige drivere som er kommet til er elektrifisering av samfunnet, petroleumsvirksomheten og etablering av nye elektriske verdikjeder.

New Kaupang sine innspill forklares nedenfor i dokumentet. Oppsummert er våre anbefalinger:

• Kapasitetsøkende tiltak hos NVE og OED
• Forenklet behandling for utvidelse av eksisterende anleggskonsesjoner
• Parallelle prosesser i konsesjonsbehandling og utbygging av industrianlegg
• Tildeling av saksbehandler/innføring av digitalt system som viser status i sakene
• Alternative tiltak for å øke nettkapasiteten i en framtid hvor kraftløsningene blir hybride
• Revurdere risikoen med under- vs. overinvestering i nettet
• Samfunnsøkonomiske ringvirkninger må med i nettplanlegging
• Digitalisering av kraftsystemet - sanntidsovervåking og kraftflyt
• Forbedring av risikovurdering og kommunikasjon ved «tilknytning på vilkår»
• Et fleksibilitetsmarked for tilknytning på vilkår
• Endring av N-1 kriteriet
• Kommunal innretning på saksbehandling - Plan- og bygningsloven vs etter energiloven

New Kaupang har i sammen med, Rogaland fylkeskommune, Invest in Bergen og Vestland fylkeskommune sett på tiltak for å styrke nettet og øke uttakskapasiteten for å sikre en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet. Som grunnlag for dette arbeidet har vi engasjert Aabø Powerconsulting som har utarbeidet en rapport som grunnlag for vårt videre arbeid. Rapporten «Det norske kraftsystemet – fokus Rogaland» er vedlagt som eget dokumentet.

1. Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjons- behandle nye nettanlegg

Kapasitetsøkende tiltak hos NVE og OED

Vi støtter tiltak for å redusere øke saksbehandlingskapasiteten og ser fram til at det gjøres til tiltak som reduserer behandlingstiden. Bindende tidsfrister for behandling av konsesjonssaker hos NVE/OED og tilknytningssaker hos nettselskapene vil også være et virkemiddel til å redusere behandlingskøen. Tiltak som betaling for konsesjonsbehandling og reservasjon av kapasitet kan også bidra til å forbedre situasjonen.

Dagens situasjon med svært lang behandlingstid setter utviklingen og omstillingen av Norge på vent. For å unngå dette foreslår vi at OED får en tidsfrist på godkjenning av KVU’er på for eksempel 10 uker. Dersom OED ikke har avgitt uttalelse eller fattet vedtak innen fristen vil KVU’en automatisk bli godkjent og Statnett/nettselskap kan gå videre med planene sine. Slike tidsfrister finnes allerede for en rekke andre statlige og regionale saksbehandlinger.

Behandlingsfrister er også et mulig tiltak for konsesjonssaker. Kompleksitetsgraden til ulike saker bør selvsagt tas hensyn til, med lengre frister for mer kompliserte saker. Slike frister gir industri og nettselskaper vesentlig bedre planleggingssikkerhet og vi mener at dette vil kunne føre til flere industrietableringer i Norge. Bindende tidsfrister gir NVE et måltall som er enklere å forholde seg til enn dagens behandlingskø og estimert behandlingstid. Vi foreslår at NVE selv utarbeider forslag som de mener er nødvendige for å oppnå målet om å behandle konsesjonssaker innen de gitte tidsfristene.

Effektivisering og omstrukturering av konsesjonsbehandlingen er viktige tiltak, men dersom NVE trenger flere midler, også utover økningen som er lagt inn i den utgående regjeringens statsbudsjett, mener vi samfunnet vil få god avkastning på disse midlene. Det er svært viktig at NVE har tilgang til de ressursene som er helt nødvendige og relativt beskjedne for å hindre at forvaltningen blir en flaskehals som stopper elektrifiseringen av samfunnet. Denne elektrifiseringen skal sikre at Norge møter sine internasjonale forpliktelser til å redusere utslipp, samtidig som den skal muliggjøre en omstilling til nye næringer og nye arbeidsplasser.

Forenklet behandling for utvidelse av eksisterende anleggskonsesjoner

New Kaupang mener det bør vurderes om enklere utvidelser av anlegg kan gjøres uten å

måtte søke konsesjon om dette, dersom visse kriterier er oppfylt. Et viktig krav i forbindelse med økt effektuttak er alltid at økningen skjer i samsvar med nettselskapet. Dette er spesielt relevant for industrianlegg. Dersom nettselskap mener at en økning i effektuttak er driftsmessig forsvarlig for eksisterende infrastruktur nettet og kunden er villig til å betale et eventuelt anleggsbidrag for nødvendige tilknytning, bør slike tiltak gjennomføres uten behov for vedtak fra NVE. Her mener vi at en enkel melding til NVE bør være tilstrekkelig.

Parallelle prosesser i konsesjonsbehandling og utbygging av industrianlegg

Manglende kapasitet til saksbehandling fører til konsesjonssøknader ligger ubehandlet og usett i flere måneder eller lengre. Samtidig foregår i dag veldig mye av konsesjonsbehandling, planlegging og utbygging av nye nettanlegg sekvensielt, dvs. at en prosess, f.eks. konsesjonsbehandling, avsluttes før neste steg settes i gang. Dette fører til at ledetidene blir ekstremt lange, også for industrianlegg med trafostasjoner på et industriområde som ikke har like stor påvirkning på natur og mennesker som nye kraftlinjer i uberørt natur.

New Kaupang mener derfor det bør legges til rette for at konsesjons- og planleggingsprosesser for industrianlegg kan foregå i parallell. Dersom private aktører tar på seg den økonomiske risikoen med parallelle prosesser ser vi på dette som et samfunnsøkonomisk godt tiltak.

Det bør derfor vurderes et system hvor saker kan sendes «uferdig» med en frist når all nødvendig dokumentasjon er på plass. Dette for å sikre at noen prosesser kan foregå i parallell. Et eksempel kan være endelig godkjenning av reguleringsplanen eller andre kommunale prosesser som har klart definerte tidsfrister. Dette må selvsagt veies mot ulempen med å ha uferdige søknader og det må finnes mekanismer for å sikre at all dokumentasjon er på plass når NVE begynner å se på søknaden.

Tildeling av saksbehandler/innføring av digitalt system som viser status sakene

Det er i dag ikke mulig for konsesjonssøkere å få status på søknader som ikke har fått tildelt saksansvarlig, uten å direkte ta kontakt med sjefen i konsesjonsavdelingen.

Dette er på sikt ikke en holdbar situasjon, hverken for søkere eller NVE.

Vi anbefaler at NVE å etablere et digitalt informasjonssystem som gir søkeren mulighet til å få informasjon om status i saken uten å måtte ta direkte kontakt med konsesjonsavdelingen om status og framdrift.

Vi ber også utvalget vurdere om det kan etablere desentralisert behandling og oppfølging av disse sakene.

2. Prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen

Alternative tiltak for å øke nettkapasiteten i en framtid hvor kraftløsningene blir hybride

Kapasitetsøkende tiltak i nettet var fram til for få år siden basert på at bygging av nye, eller oppgradering av eksisterende, linjer/stasjoner var det eneste

virkemiddelet i nettplanleggingen. Fremtidens energisystem vil i større grad bli hybride med økende innslag av uregulerbar kraft fra sol og vind. Framtidens planlegging av nett og forbruk må i større grad ta hensyn til dette elementet.

I tillegg har teknologiske fremskritt, f.eks. energilagring, forbrukerfleksibilitet eller moderne kraftelektronikk, gjort at det i mange tilfeller finnes alternativer til nettutbygging. Disse alternativene bør i større grad hensyntas og inkluderes når det skal planlegges å effektivisere bruken av nett og elkraften vår. Det må også i gjelde inntektsreguleringen slik at økt kapitalbruk gjennom utbygging av nettet ikke nødvendigvis fører til inntektsmessig fordel for nettselskapene i de tilfellene det finnes reelle alternativer. Med andre ord skal det lønne seg for nettselskapet å ta i bruk alternative løsninger til å øke kapasitet i nettet billigere eller raskere enn tradisjonelle lineære tenkingen om utbygging av nettet er eneste virkemiddel.

Nettutbygging skjer i for stor grad reaktivt - «på bestilling»

Planleggingshorisonten til industriaktører som vil etablere nye nærings og arbeidsplasser utfordrer den lange ledetiden i nettplanleggingen. Dagens system med å bygge ut nett «på bestilling» fører derfor etter vår mening til en situasjon hvor helt nødvendige tiltak ikke utredes og/eller gjennomføres fordi ingen har bestilt dem 5-10 år tidligere. Dermed er store deler av nettplanleggingen overlatt til brukere, noe som kan fungere fint for enklere tiltak med noen få år planleggings- og gjennomføringstid. Større tiltak i forbindelse med å utvide kapasiteten i nettet tar for lang tid for å gjennomføre. Og her er både NVE og nettselskapene sin behandlingstid en flaskehals.

Det bør det vurderes å gjennomføre viktige tiltak i sentralnettet proaktivt med statlig finansiering. Målet med ordningen kan f.eks. være å ha tiltak ferdig utredet og eventuelt konsesjonssøkt slik at gjennomføringstiden for større tiltak i sentralnettet reduseres fra opptil 10 til maksimalt 5 år. Dette vil jevne ut forskjellen i planleggingshorisonten mellom industri- og nett og vil dermed føre til at det er bedre muligheter for å øke nettkapasitet tilsvarende etterspørselen fra industri.

Revurdere risikoen med under- vs. overinvestering i nettet

Generelt sett mener vi at konsekvensene ved å ikke ha et tilstrekkelig utbygd nett, et underdimensjonert nett som vi har i dag, er at investeringer i for eksempel nyetableringer minker. Dette kan ha store samfunnsøkonomiske følgekostnader. Slike investeringer har såkalte multiplikatoreffekter, altså ringvirkninger, for eksempel når hver arbeidsplass som skapes i primærindustrien igjen skaper arbeidsplasser hos leverandører, osv. Å gå glipp av disse verdiene er i dag etter vårt syn en betydelig større risiko enn å ha overkapasitet i strømnettet.

Samfunnsøkonomiske ringvirkninger i nettplanlegging

Nettinvesteringer bør være samfunnsøkonomisk rasjonelle. Dette påpeker og vurderer

nettselskapene i alle sine utredninger. Ofte gjøres dette ved å sammenligne ulike alternativer med nullalternativet (å ikke gjennomføre tiltak). Problemet med dagens fremgangsmåte er at deres definisjon av «samfunnsmessig rasjonelt» hovedsakelig gjelder kraftsystemet. Kost- nyttevurderinger gjøres vanligvis ved å beregne typiske, nettrelaterte kostnader som reduserte tap, flaskehals- og avbruddkostnader. En slik analyse ser bort fra andre samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster som (tapt) verdiskapning.

Samfunnsøkonomiske prinsipper må legges til grunn i vurderinger av tiltak og investeringer. Overordnede vurderinger av hvorvidt ulike tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme, må også trekke inn hvordan økonomien som helhet blir påvirket prosjekters samfunnsøkonomiske lønnsomhet og hvilke konsekvenser og ringvirkninger i form av nasjonal, regional og lokal verdiskaping og sysselsetting som kan påregnes dersom prosjektene blir gjennomført.

Digitalisering av kraftsystemet - sanntidsovervåking og kraftflyt

En digitalisering av kraftsystemet, med blant annet at sanntidsovervåking er svært viktig. Sensorer fordelt over hele nettet kan gi viktig sanntidsinformasjon om kritiske driftsparametere. Dette vil gi bedre muligheter til å overvåke og beregne feilsannsynlighet o.l. for mange punkter i nettet dynamisk og i sanntid. Dette vil gi bedre informasjon om faktisk kapasitet i nettet, samt bedre muligheter til å drifte nettet på kapasitetsgrensen. Moderne kraftelektronikk vil dermed gir mye bedre muligheter til å styre kraftflyten og dermed utnytte eksisterende forbindelser bedre enn i dag.

Nettselskapene må utnytte muligheten som finnes i digitalisering av kraftsystemet, med blant annet at sanntidsovervåking. Sensorer fordelt over hele nettet kan gi viktig sanntidsinformasjon om kritiske driftsparametere. Dette vil gi bedre muligheter til å overvåke og beregne feilsannsynlighet o.l. for mange punkter i nettet dynamisk og i sanntid. Dette vil gi bedre informasjon om faktisk kapasitet i nettet, og gi muligheter til å drifte nettet på optimalt til enhver tid. Moderne kraftelektronikk vil dermed gir mye bedre muligheter til å styre kraftflyten og dermed utnytte eksisterende forbindelser bedre enn i dag.

Vi anbefaler at denne overvåkningen og optimaliseringen av nettet regionaliseres.

3. Mulige forbedringer av systemet med tilknytningsplikt

Forbedring av risikovurdering og kommunikasjon ved «tilknytning på vilkår»

Tilknytning på vilkår er et nytt tiltak som i teorien kan føre til at kunder som ellers ikke hadde fått kapasitet i nettet kan tilknyttes, eller at kunder som har mindre behov for forsyningssikkerhet får et billigere nettilknytningsalternativ. I praksis opplever industrikunder derimot flere utfordringer med den nye ordningen. Grunnet nettsituasjonen mange steder i Norge får ikke kunder et reelt valg mellom N-1 eller tilknytning på vilkår. Istedenfor «tvinges» de til å inngå avtaler om tilknytning på vilkår fordi nettselskaper vurderer dette som eneste «driftsmessig forsvarlige» måten å gi kunden nettilknytning på.

En annen utfordring med ordningen er at industrikunder ikke får tilstrekkelig informasjon om reell feilsannsynlighet og forventet utkoblingstid. For at kunder skal være villige til å inngå avtaler om tilknytning på vilkår om utkobling, må de få bedre informasjon om hva utkobling på vilkår faktisk innebærer. I dag er det svært vanskelig å få tak i informasjon om konkret feilstatistikk og feilsannsynlighet for ulike områder i landet. Det er svært uheldig at dette ikke er åpen informasjon, da slike data hadde gjort det mulig for hver enkelt kunde å gjøre sin egen risikovurdering.

Vi mener at feilstatistikk kan brukes til å finne risikoen for utkobling slik at kundene får et bedre grunnlag til å avgjøre om de vil inngå avtaler om tilknytning på vilkår eller ikke.

Vi mener at utvalget bør se på om nettselskapene burde gjennomgå alle sine kontrakter med uttak over et visst nivå for se på overgang til tilkopling på vilkår kan frigjøre kapasitet i nettet.

Et fleksibilitetsmarked for tilknytning på vilkår

Fleksibilitet bør utvides til også å omhandle nettplanleggingen, og ikke bare forbruksfleksibilitet som i dag.

Tilknytning på vilkår kan være et virkemiddel som kan føre til bedre utnyttelse av nettet. I dag brukes ordningen kun mot nye kunder eller kunder som får økt kapasitet.

Vi anbefaler at det opprettes en sentral markedsplattform hvor kunder kan inngå avtaler om å bytte N-1-kapasitet mot tilknytning på vilkår. Nettselskapene må selvsagt ha en rolle i dette markedet for å overholde at sikker nettdrift ivaretas.

Vi mener at et slikt marked vil føre til at alle både fleksible og ikke-fleksible kunder vil være bedre stilt enn i utgangssituasjonen.

Tiltaket bør også ses i sammenheng med Energimeldingens forslag om «et marked for

utkoblbare avtaler».

Generelle innspill til utvalget

Endring av N-1 kriteriet

For at strømnettet fortsatt skal ha en samfunnsøkonomisk utvikling, og for å imøtekomme fremtidens forbruksvekst mener vi at N-1-kriteriet bør revurderes. N-1 er i dag et viktig kriterium i nettplanleggingen og har sørget for at Norge har en meget god forsyningssikkerhet. Samtidig fører prinsippet per definisjon til en overkapasitet i nettet, noe som er kostbart for samfunnet, særlig når det gjelder topplastperioder som varer kun få timer i året. Vi foreslår derfor å erstatte N-1 kriteriet med en kombinasjon av «N-0,9» og andre tiltak. Med N-0,9 menes det at nettet vil tåle en feil i vanlig driftssituasjon, bortsett fra når de aller høyeste effekttoppene oppstår. I disse høylastperiodene vil forsyningen bli sikret gjennom en kombinasjon av økt digitalisering i nettdrift, forbrukerfleksibilitet, lokal energiproduksjon og/eller -lagring og satsing på havvind.

Havvind, og særlig flytende havvind, som er mer fleksibelt med tanke på plassering, kan gi et viktig bidrag for å utjevne kraftbalansen langs kysten i et kraftsystem basert på N-0,9-tenkning. Havvindutbyggingen på Utsira Nord vil kunne være en rollemodell for hvordan flytende havvind kan redusere kraftunderskudd lokalt og regionalt.

Utbygging av nettet er en måte å tilpasse infrastrukturen til forbruket. Gitt de meget lange ledetidene i nettutbyggingen, bør så mye som mulig av nettplanlegging på viktige tiltak i sentralnettet skje proaktivt, før behovet oppstår. I tillegg til at nettet bygges ut bør det også tilrettelegges for at lokal energiproduksjon og -lagring blir lønnsomt og attraktivt. Regelverket bør endres slik at deling av strømproduksjon i lokale energisamfunn tillates, men det bør gjøres på en slik måte at man avlaster nettet og unngår for store økte kostnader for resten av nettkundene.

Vi mener at denne kombinasjonen av ny tenkning rundt N-0,9, dvs. bedre utnyttelse og mindre reserve i dagens nett, sammen med alternative tiltak, kan sikre både høy forsyningssikkerhet og grønn industriutvikling, særlig på kort og mellomlang sikt frem til nødvendige nettforsterkninger er på plass.

Kommunal innretning på saksbehandling - Plan- og bygningsloven vs etter energilova

Det er et tilbakevendende tema til konflikt og forsinkelse at nettselskapene, NVE og Statnett arbeider etter et annet sett med lover og regler enn det kommunene behandler samme saken etter. NVE, Statnett og nettselskapene gjør sine utredninger etter Energilova, mens kommunene gjør sin saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. De to lovene har svært forskjellig utgangspunkt for utredning og analyser.

Utvalget bør anbefale at det iverksettes prosesser for å søke løsninger som samordner de to lovene bedre slik at framtidens planlegging av nett og anlegg i større grad er kompatible til utredningskravene i Energilova så vel som i Plan og bygningsloven ved å:

• Bedre dialogen og samhandlingen med kommunene i saksforberedelsen både administrativt og politisk.
• Kommunene må involveres tidligere både i overordnet strategisk planlegging og detaljplanlegging.
• Utbygging av nett i byområder bør som hovedregel skje med jordkabel.

Stavanger 28. januar 2022

Med vennlig hilsen

Ketil Barkved

Daglig leder

New Kaupang

Last ned dokumentet i PDF format her.

New Kaupang er et offentlig selskap eid av Rogaland fylkeskommunen (75 %) og Ryfylke IKS (25 %) Selskapet bistår fylkeskommunen og 10 samarbeidende kommuner i Rogaland. Formålet er å indentifisere og sammen med utvikler frammodne og markedsføre områder i Rogaland for kraftintensiv industri til det nasjonale og internasjonale markedet.

Våre samarbeidende kommuner er: Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Eigersund kommune, Time kommune, Strand kommune, Hjelmeland kommune, Sauda kommune, Suldal kommune, Bjerkreim kommune og Sokndal kommune. Til sammen har disse kommuner definert 14 områder med til sammen mer enn 7.500 mål som er regulert eller under regulering. Det arbeides med tilrettelegging for datasenter, battericellefabrikk, hydrogenproduksjon og landbasert fiskeoppdrett.

Du kan lese mer på strømnettutvalget sine egne websider https://stromnettutvalget.no/